copol_turist's blog

Det hele begynte med...

…en videresendt e-post i fra en av studieveilederne mine ved UiB. E-posten inneholdt en pdf-fil fra Elise Strømseng ved UNIS, og hadde tittelen ”Feltopplevelse og felterfaring på Svalbard- en unik sjanse!” Hele utlysningen kan du finne her, men kort fortalt så tilbød IPY Norge i samarbeid med IPY-prosjektet COPOL ”en unik mulighet for studenter, lærere og andre interesserte”, i form av ”…to gratis plasser på et av COPOLs forskningstokt denne sommeren til interesserte deltakere som ønsker å være med disse forskerne i felt, oppleve forskningsaktiviteten på nært hold- og ikke minst oppleve Arktis.”

 

Dette var et tilbud jeg ikke kunne motstå, så jeg sendte inn en søknad – men siden jeg kjente til en del av de andre (superkvalifiserte, imho) som søkte, så regnet jeg egentlig ikke med å få plassen. Stor var lykken da en e-post titulert ”Gratulerer!” dukket opp i innboksen, og etter litt frenetisk omlegging av sommerferieplanene var jeg klar for det store eventyret i isens rike.

 

Denne bloggen er mine opplevelser, tanker og refleksjoner i løpet av de hektiske, fantastiske dagene jeg var der oppe, og er kun det. Dette er altså ingen offisiell COPOL-side, og de meninger, synspunkter og feiltagelser som måtte finnes her er helt og holdent mine. Vær vennlig og respekter normal nett-etikette: ta kontakt med meg dersom du ønsker å bruke noe av matrialet som publiseres her. Bilder og tekst er skrevet og tatt av meg dersom ikke annet oppgis. Jeg håper du har fornøyelse av å lese skribleriene mine, har glede av bildene og kanskje lærer noe nytt på din ferd gjennom min reise- god tur og god fornøyelse!

 

Og så må jeg bare får si tusen, tusen takk til IPY Norge, alle på COPOL (særlig Geir!), Norsk Polarinstitutt, den flotte gjengen på R/V "Lance" og til Elise, som alle har vært helt enestående!    

R/V Lance

14. juli 2008. Starten på et eventyr?

Wow. Nå sitter jeg på det kjempefine hotellrommet mitt og skriver, litt sliten etter en lang dag, men fullstendig gira over hvor flott det er her! Reisen begynte for min del før klokka 05 i dag morges, siden flybussen måtte nås. Jeg fløy Bergen-Oslo-Tromsø-Longyearbyen, og møtte min medsammensvorne (Eli) i Oslo.

På vei nordover!

 Det første glimtet av Svalbard gjennom skylaget var imponerende, mørke

fjell med kritthvit snø på. Etter å ha fått beina på landjorda kan jeg ikke annet enn å bekrefte at førsteinntrykket holder mål: det er et imponerende landskap! Vi ble hentet av Elise fra UNIS på flyplassen, og fikk en kjapp kjørtur rundt Longyearbyen sentrum (det tok ca ett minutt, hehe!). Deretter sjekket vi inn på hotellet som er (må ty til aussie-speak her) SWEET! Har et kjempeflott rom helt for meg selv, ikke verst når jeg er vant til hostels og sovesaler.

Longyearbyen

Etter å ha lempet fra oss (den temmelig omfangsrike) bagasjen gikk Eli og jeg ut for å inspisere omgivelsene. Vi ruslet bort til kirkegården, som stort sett består av gamle graver, da man helst ser at folk ikke dør her. Det er et surrealistisk syn, en overveldende fjellside men en klynge med hvite kors på, omkranset av et lite, unnselig gjerde. Mens jeg sto og tok bilder ble jeg oppmerksom på restene (vel, underkjeven) av et dyr. Det viste seg å være i fra et reinsdyr. Reinsdyrene på Svalbard (Rangifer tarandus platyrhynchus) er spesielle på mange måter, i forhold til fastlandsreinen er den både mindre, tykkere og har enda tykkere og kraftigere pels, slik at den kan tåle ned i minus 50°C om vinteren. De er også litt mindre sosiale her enn inne på fastlandet, så man finner ikke store flokker. Derimot fant jeg en ungkarsgjeng der oppe ved kirkegården; mens jeg holdt på med å ta bilder av deres uheldige kamerat (eller restene av ham, rettere sagt), så reiste plutselig en av steinene til høyre for meg seg opp og begynte å gresse…! Stor lykke og intens fotoshoot-inntil jeg blir obs på to andre ”steiner” som ligger og tygger drøv og ser (latter)mildt på turisten. Flotte dyr! De var ikke det minste redde oss, kanskje ikke så rart siden de har vært fredet siden 1925 (etter hard jakt tidlig på 1900-tallet).

 

Kirkegården

 

Ikke mye igjen

"Hullo!"

Mistenklige steiner

Helt uaffisert av tullete turister

Jordsmonnet, som først så ut til å være altfor karrig til å holde liv i noe annet enn moser og lav viser seg forresten ved nærmere ettersyn å ha mange flotte planter på gjestelisten. Nå er jeg som kjent ingen botaniker, men her er noen av blomstene og mine haltende identifiseringer av dem: (jeg hører fryktelig gjerne i fra dem som faktisk vet hva de snakker om her!). Tror denne her er Reinrose (Dryas octopetala), i alle fall?

Dryas octopetala

Har også sett noen fugler, mener en av dem var Sandlo (Charadrius hiaticula), men den ville ikke posere. Får se hva vi får tak i i løpet av toktet. Etter å ha sightseeinget litt bestemte vi oss for å teste ut Kroa, som vi hadde fått anbefalt. Den var stemningsfullt innredet med selskinn på stolene, røft treverk og gjenstander fra gruvedrifts-tiden. Og så hadde de vannvittig god mat! Vi kjøpte oss biffsandwich begge to, og den var bare nydelig. Smørmyk indrefilet med masse godt til for rundt 100-lappen. Vi bestemte oss også for å teste ut ølet som het ”blanding” på drikkekartet, det viste seg å være en blanding av Mac og Bayer,  og smakte riktig godt. Nå har jeg til min glede oppdaget at hotellet har trådløst internett, og har så smått begynt å se på ulike måter å få lagt ut denne reisebloggen min på.     

 

Eli på Kroa

La meg forresten anbefale en veldig fin bok til potensielle Svalbard-farere:

Svalbard GUIDE fra Gaidaros forlag, skrevet av Pål Hermansen. ISBN er 9789280771209

 

15. juli. Dag to i Longyearbyen

Nok en flott dag, solen har vist seg og temperaturen er riktig behagelig J (måtte faktisk kaste jakken!). Jeg har trasket rundt byen en del, og oppdaget at mens jeg gikk rundt så kvernet deler av en gammel salme fra svunne speidertider i hodet mitt: Vi fridom fekk å bu der, gå og koma…,for det er slik det føles å være her. Hvor enn du snur deg ser du spor etter folk, bygging, gruvedrift, biler og turister, men det kjennes ut som om landet bare trenger å riste seg litt, så vil det være tilbake til sin opprinnelige tilstand. Dessverre er det ikke slik i praksis- menneskelig påvirkning stikker mye dypere enn både gruver og hoteller over hele kloden, og også her i de sårbare nordområdene. Vi har lenge visst at det vi bedriver lengre sør reflekteres her oppe, blant annet gjennom opphopning av giftsoffer oppover i næringskjeden. Dette er forskningsfeltet til COPOL-prosjektet: å studere og sammenligne opptak og transport av miljøgifter i næringskjeder i ulike vannmasser. For ikke bare forgifter vi naturen - det antas også at transporten, opptaket og spredningen av disse giftstoffene vil påvirkes av klima og klimaendringer. Interesserte kan ta en kikk på sidene til AMAP (Arctic Monitoring and Assesment Programme), hvor man også kan laste ned rapporten i ”popular (non-scientific) format”, disse finner du her. Det blir spennende å se hvilke resultatet COPOL-forskerene får.

 Selv har jeg vandret rundt på Svalbard Museum, som var veldig fint! Her er noen bilder derfra, som dere ser er det ikke bare flotte utstillinger, men også et flott bygg!

Det er samme bygningen som bl.a. UNIS holder til i, og jeg fikk en omvisning der av Elise. Kjempeflott bygning, definitivt ikke noe betongprismateriale der! *host*Realfagsbygget!*host!*

 

Jeg fant også noen flere blomster på min ferd, oppe med kirken sto disse to fargeklattene og sprakte i mot meg:

 

Fjellsmelle, Silene acaulis

Saxifraga hirculus

Er de ikke fine?

Litt mer botanikk:

Videre traff jeg på to av reinsdyr-kompisene fra i går, det er helt utrolig hvor avslappet de er til folk! Jeg satte meg ned like ved dem, og etter hvert kom de så nær at jeg nesten kunne ha tatt på dem-ikke verst med tanke på at dette er ville dyr. Lyden av et reinsdyr som mumser gress er forresten både beroligende og ganske underholdende; jeg mistenker at den ene av dem prustet så mye som han gjorde fordi han spiste så fort at det fòr like mye gress opp i nesen som inn i munnen! Søte er de også, litt pussige med de korte beina og store magene, men utrolig godt tilpasset til livet her oppe, og med endeløst dype øyne.

 

Omnomnom

 

Noen pussigheter observert i løper av dagen:

Sykehustrapp??

Sykehustrappa

Eh, ok…ikke en beskjed man ser særlig mange andre steder, skjønt det er ganske naturlig her:

 

Mottatt

 

Klokka åtte skal jeg ut å spise med Eli og muligens noen flere i fra toktet, kjenner at jeg er ganske klar for middag ;)

 

I morgen blir det avreise med R/V Lance, jeg håper vi slipper dette her: Fanget i isen!

16. juli. Ombord på Lance

Da er vi offisielt i gang! Vi var på kaia litt over ni, og ble innlosjert i fine lugarer-jeg deler med Eli. Jeg har jo heller begrenset (les: ingen) erfaring med  forskningsskip, men så vidt jeg kan se er R/V Lance en trivelig båt. Begynne så smått å få kontroll på hvem deltakerne er, vi er 21 stykker pluss mannskapet på båten. Dette inkluderer bl.a. marinbiologer og andre biologer, oseanografer,  en kunstner, to journalister og Eli og meg.  Det er veldig fin stemning om bord, folk har tatt godt imot oss og forteller villig vekk om hva de driver med.

 

Lance

I skrivende stund (klokka er 16.30) er vi på vei mot Prins Karls Forland (også kalt Forlandet) hvor vi skal sette av en gjeng som skal gå øya på langs. De har med seg fire herlige hunder; to grønnlandshunder som er søsken og de to valpene til tispa, de er ”grønnskies”, dvs blanding av grønnlandhund og husky. Flotte dyr, og fryktelig glade for litt oppmerksomhet. Noen bilder av dem:

 

 Første del av turen hadde vi fantastisk flott vær, nå har det blitt mer tåke og kaldere. Har sett en god del fugl, blant annet lundefugl, polarlomvi og havhest - satser på å se mer etter hvert som vi nærmer oss land igjen. Geir har for øvrig lovet at vi kommer til å se hval, håper han har rett i det!

 

Folksomt på dekk

 

Havhest

Vi har hatt en liten gjennomgang i plenum om COPOL og målet med dette toktet, jeg sitter her og forsøker å tolke hieroglyfene mine som best jeg kan - det ble en god del informasjon på en gang!

Briefing i oppholdsrommet

 

 Here goes:

 Det internasjonale polaråret (IPY) begynte 1. mars 2007 og går over to år. Sitat fra hjemmesiden deres:

”I løpet av denne perioden skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapene våre om både Arktis og Antarktis. Trolig blir Polaråret 2007-2008 det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne.”

 

 IPY inkluderer 30 prosjekter, og COPOL, ledet av Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt er ett av disse, med et ganske omfattende budsjett på 12-14 millioner NOK, i tillegg til midler fra et tilknyttet prosjekt med Conoco Phillips. Det høres jo ut som uhorvelig mye penger, men når det kan koste opp i 20.000 kroner å analysere en eneste prøve så får nok pengene bein å gå på! COPOL er unikt i det at de kombinerer forskning på både marin økologi og forurensing. COPOL konsentrerer seg om tre områder; arbeidet på Lance, i Kongsfjorden og i fuglekolonier.

 

Hovedfokus for prosjektet er Kongsfjorden, som er interessant av mange grunner: Den får tilførsel av både varme og kalde vannstrømmer, men i de siste årene (siden 1980) har varmtvannet fått større innflytelse. Vintertemperaturen i sjøen ligger nå 2-4 grader over normalen, fjorden har vært isfri de siste tre årene (noe som antakelig aldri har hendt før). Videre har det tradisjonelt blitt bedrevet mye forskning i Kongsfjorden, blant annet storskalaprosjektet MariClim. To andre IPY-prosjekter som er knyttet til COPOL er BirdHealth og BearHealth.

 

Målet med COPOL er:

Ø      å få etablert hvilke miljøgifter som finnes, akkumuleringsraten deres, resultater av forurensingen,

Ø      undersøke om klimaendringer er årsaken til de forhøyende verdier av disse miljøgiftene, og 

Ø      hvordan vi kan bli kvitt dem.

 

En ny miljøgift som nylig ble påvist for første gang i Arktis er siloksan, som brukes i kosmetikk. Litt info sakset i fra Norsk Institutt for Luftforskning (NILU):

”For de fleste siloksaner har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og mulighet for bioakkumulering. Noen ringformede siloksaner er vist å være lite nedbrytbare og har egenskaper som kan lede til oppkonsentrering i levende organismer. Eksisterende kunnskap viser at noen er giftige for vannlevende organismer. D4 er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetning; ”Mulig fare for skade på forplantningsevnen” og risikosetning ”Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet”

 Post-doc Nick skal se på denne forbindelsen. Dette er et stoff som lett smitter over i fra forskere som har på seg produkter som inneholder denne forbindelsen til prøvene de ser på, derfor har vi en gjeng om bord som ikke får lov til å bruke personlige hygieneprodukter. Det fleipes en del med det, kan du si ;)  Ole Magnus Rapp, som er journalist for Aftenposten og som også var med på toktet har skrevet en artikkel om siloksan, den kan du lese her

 

Forurensende stoffer det ses på i COPOL inkluderer blant annet PCB, DDT, bromerte flammehemmere (brukes bl.a. i elektronikk og en del typer klær), kvikksølv og ulike fluorforbindelser. Ganske tankevekkende hvor lagvirkende konsekvenser vanlige produkter som deodoranter og solkrem kan ha…   

17. juli. Ny-Ålesund

wow. Det er ikke ofte jeg er målløs, men i dag er jeg det. Ett ord: polarrev. Eller kanskje jeg burde si Ny-Ålesund. Jeg har sett en del spektakulær natur etter hvert, men jeg lurer nesten på om ikke dette tar kaka! I går kveld kom det grautjukk tåke sigende, og sikten ble redusert til siden av båten. Ganske kjedelig, siden vi ikke fikk sett noe av Forlandet da vi dro forbi-men det er jo heller lite å gjøre med været. Jeg gikk til køys med fingrene krysset for klarvær i dag, og jommen slo det til! Da jeg våknet var vi framme i Ny-Ålesund, og etter en fortreffelig frokost (pannekaker!) ble vi skysset inn til land.

Ny-Ålesund fra lugaren

Litt fakta om Ny-Ålesund, sakset i fra Svalbard guide (boka jeg nevnte tidligere): Det var gruvedrift i storskala her fra ca 1916, med tøffe forhold for arbeiderne. Etter andre verdenskrig bedret forholdene seg, og man kunne tjene godt på å jobbe i gruvene. Men store ulykker forekom (Kings Bay ulykken med 21 drepte felte regjeringen Gerhardsen), og etter dette ble gruvedriften nedlagt og byen fraflyttet. I 1966 ble de første forskningsaktivitetene påbegynt, og i dag er det rundt 100 personer (hovedsakelig forskere) i Ny-Ålesund om sommeren, og rundt 50 i vinterhalvåret. Mange ulike nasjonaliteter har forskningsstasjoner der, blant annet Kina, Nederland, Tyskland, Frankrike, India, Japan, Korea og naturligvis Norge. Det går fly mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen mandag og torsdag, men men turister ankommer hovedsakelig (i horder!) med skip. I utgangspunktet er det ikke anledning for turister å overnatte i byen, men det gjøres unntak. Stedet har en suvenirbutikk (jepp, jeg har lagt igjen en pen slump med penger der!), og verdens nordligste postkontor.

Verdens nordligste postkontor

Den kinesiske forskningsstasjonen

Verdens nordligste jernbane fraktet kull her

Det er så pent her at det nesten gjør vondt. Fantastiske fjell, dramatiske breer, speilblankt hav, koselige hus i byen (nesten fristet til å sette hermetegn her, den er så liten!), og flott flora. Vi (Ragnhild og meg) vandret rundt en stund, før jeg støtte på Eli, som lurte på om jeg hadde sett revene. Revene?! Det viste seg at det var en familie med fjellrev/polarrev (Alopex lagopus) som hadde hi under et av husene! Reveungene var nå fem uker gamle, og herjet rundt på en slette like bak bosetningen. Jeg så to av dem, det skal visstnok vær sju totalt, samt revemoren. De var helt uaffiserte av turistene som sto og tok bilder, og var bare nydelige. Der satt jeg, i fantastiske omgivelser, med fjellrev lekende rundt meg, mens jeg spiste melkesjokolade. Nirvana har vel knapt vært nærmere ;)

IMG_2190

Revevalp

Velfødd liten sak ;)

Som i en drøm

Nå er vi på vei til den ytterste av målestasjonene, hvor jeg skal være med på å ta CTD-prøver (conductivity, temperature, depth) hele natta-det blir nok en opplevelse det også! 

 

Vi hadde nok en foredragsrunde i går, denne gang hovedsakelig om Kongsfjorden. Det var Haakon som gav denne presentasjonen, og han begynte med å sitere noen etter hvert ganske vel underbygde påstander (jeg tør ikke si ”sannheter”, siden ingen ting skal være definitivt bevist i naturvitenskapen - takk til Popper for den…), som at temperaturøkningen vil være større i polare områder enn i resten av verden, at oppvarmingen av Arktis går dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, og at de isdekkede områdene er redusert. Som nevnt i går så påvirkes Kongsfjorden av både Arktiske og Atlantiske vannmasser, og vannet i fjorden kan betegnes ”transformed Atlantic water” (For mye mer info: Hop et al. (2002) “The marine ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard”, Polar Research 21(1) 167-208 ). I Kongsfjorden har det vært en dramatisk endring av isen i fjorden i senere tid. Han viste også en figur fra MariClim som godt illustrerer hvorfor det er av interesse å vite i hvilken grad temperaturen endrer seg.

Image from mariclim.npolar.no

Med andre ord:

Kaldt vann -->

Lave nivåer av miljøgifter, høyt nivå av lipider,

spis mindre, lavt forurenset mat av god kvalitet,

lave nivåer av miljøgifter i sjøfugl

 

Varmt vann-->

Høye nivåer av miljøgifter, lavt nivå av lipider,

spis mer, høyt forurenset mat av dårlig kvalitet,
høye nivåer av miljøgifter i sjøfugl

Ting henger sammen, som dere ser

18. juli

Da er klokka 11, jeg har så vidt stått opp etter å ha tatt prøver fra midnatt til klokka 06.00 i går-må bare få klort ned litt her før lunsj (søvn trumfet mat, særlig siden jeg hadde et nærmøte med sjøsyken i går…Ack.)
La meg begynne med å si det enda en gang: det ER så fint her oppe! Måtte opp på dekk og få litt luft, og mens jeg sto der og prøvde å overbevise balansenervene om at alt var som det skulle, så jeg hval to ganger!

Hvalen dykket, men du ser Forlandet

Dessverre var det litt krapp sjø og begge to var langt borte, men første gangen var det sjøfuglene som gjorde meg oppmerksom på at det var noe som foregikk ved å plutselig flokke seg om et lite område som ble blankt-en bardehval som spiste, tror jeg. Observasjon nr 2 er jeg i alle fall 100% sikker på at var en hval, jeg så blåsten flere ganger da den krysset foran båten, og mener jeg skimtet en grå ryggfinne i bølgene.
Utover natta stilnet det, og vi hadde selskap av en hel skare med havhester (Fulmarus glacialis). De er så fine! I gamle dager trodde man at de var sjelene til døde sjøfolk, noe jeg godt jkan forstå etter å ha sett hvordan de søker mot båten og så glir lydløst langs siden som om de passer på.

Havhest

Nå har vi igjen land i sikte (Ny-Ålesund og Forlandet), og jeg skal hjelpe til med CTD fra 12-18, og så fra 00.00 til 06.00. Det var ganske greit i går, jeg fikk hjelpe til med posisjonering av vinsjen, vannprøvetaking og dokumentering.Det som skjer er at maskineriet under senkes ned til ønsket dyp via vinsj (stort sett til bunns), og underveis registrerer det vannets tetthet,salinitet og temperatur. Ved ønsket dyp lukkes flasken(e), og vannprøve tas med opp til overflaten. Har en flere flasker på, kan en ta vannprøver fra flere dyp. Veldig praktisk, og resultatene dukker opp på en pc-skjerm mens prøvetakingen pågår, så en vet at alt fungerer som det skal underveis. CTD-målingene kan for eksempel fortelle om fordelingen av varmt og kaldt vann nedover i vannsøylen, noe som igjen kan relateres til resultatene biologene får fra sine målinger.

CTD-måler

CTD-maskineriet

CTD

Ellers så ble det tatt planktonprøver i går også, disse tas ved å senke planktonnett ned til ulike dyp. Så ble det tatt en MIK, som er et kjempestort planktonnett som sendes ned til bunn og så dras opp igjen-her får en gjerne litt mer enn ”bare” plankton, noe som er gøy! CTD-beholderene er åpne i enden mens de går nedover, og lukkes i det de når ønsket dyp. Multi-sampleren for plankton åpner ulike nett på ulike dyp, og MIK’en er i praksis en kjempehov som trekkes opp og får med seg det som fins på veien. 

MIK-nettet senkes

MIK-nettet

19. juli

I natt kom vi til endes på første runde med prøvetaking, jeg jobbet natt med Ragnhild og hadde en fantastisk flott innseiling mot Kongsbreen.

Venting i natten

Planktonprøver en tidlig morgen

Vi ble ganske kjapt ferdig med prøvene, siden det ikke er så dypt her og derfor ikke tar så lang tid å få utstyret ned til riktig dyp. I dag morges la vi til kai ved Ny-Ålesund igjen, og jeg fikk sjansen til å se revefamilien igjen (bilde). Vi har plukket opp seks forskere i fra N-Å, de jobber så  vidt jeg forsto hovedsakelig med benthos, dvs bunnlevende organismer. Nå (klokka er 14.30) er vi på vei ut til V10, hvor vi skal ta en hel haug med prøver, så vi blir der ute til i morgen. Akkurat nå sitter vi i fellesrommet, hvor folk enten jobber eller ser Beowulf. Det blir nok travelt seinere i kveld, men foreløpig tar de fleste det med ro.

Gåsunge

Revemoren

 

Saxifraga oppositifolia

Senere:

Da har vi kommet oss ut til dagens prøvetakingssites, akkurat nå står det vannmålere og sysler og går, folk sitter på lab og plukker og sorterer dyr i fra MIK-prøver (det store, grønne planktonnettet), det tas prøver fra bunnen med grabb som får opp en del kule dyr, og etter at de har gjort seg ferdige med det skal vi dra tilbake og hente vannprøvene, og ta sledeprøver av bunnen på veien. Sledeprøver foregår omtrent slik det høres ut; vi tar en innretning som ligner litt på en slede, senker den til bunns med en vaier og drar den etter båten.

Slede

Grabb

Engasjert gjeng

Det har dukket opp et par fuglearter til siden sist, dessverre er både alkekonge og lundefugl vanskelige å få tatt skikkelige bilder av...Men her er noen av ismåke (Pagophila eburnea) og tyvjo (Stercocarius parasiticus):

Stercocarius parasiticus

Pagophila eburnea

Ismåke og tyvjo

Så kan jeg jo presentere toktlederen vår, Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt, som har tatt kjempegodt imot Eli og meg (takk for det!):

Toktleder Geir

20. juli

Så langt en stille dag for de av oss som ikke jobber med bentos (bunndyr), så jeg har holdt meg innendørs og lest meg opp på en del litteratur. Seinere kommer vi til å ta flere CTD, og nå skal jeg ut og hjelpe til med å sortere dyr fra prøvene som har blitt tatt. Her er bilder fra dagens fangst:

 

Bunndyrsortering

Blekksprut 4

Blekkspruter er etter min mening et av de kuleste dyrene som finnes, så det ble tatt en god del bilder av de tre som vi fanget. Her er et lite utvalg:

Men det var ikke bare blekkspruter vi fikk i sleden og grabben, det skjuler seg mye spennende nede i havdypet!
 

Eivind med en Pycnogonide

Kråkebolle

Jeg koser meg med dyrene

Reke

Astropecten regularis (??)

Pycnogonidae

Det ble noen timer med plukking (se 10-liters bøtta med slangestjerner under,så skjønner du hvorfor dette tar tid!), men det er først når grovsorteringen er overstått at den egentlige jobben begynner for forskerne, med å artsbestemme hvert eneste individ før de prosesseres for å se etter miljøgifter. I morgen blir Eli og jeg satt i land i Ny-Ålesund og tar flyet derfra til Longyearbyen, og på tirsdag setter vi beina på fastlandet igjen.

Slangestjerner

Sjøstjerner

21. juli

Da er jeg tilbake i Longyearbyen, har hatt en fin dag i Ny-Ålesund mens vi ventet på flyet. Her er noen bilder i fra dagen i dag:

Familien hvitkinnsgjess

Hvitkinnsgjess, Branta leucopsis

Nå øremerket

Flyet

Ny-Ålesund fra luften

Jeg kan ikke helt forstå hvor tiden har blitt av, det er ikke lenge siden jeg satt på flybussen på vei til Flesland, spent på hva jeg hadde i vente. Vel, jeg hadde aldri forventet at denne turen skulle bli så til de grader fantastisk! Eli og jeg har kommet fremtil at vi har hatt vannvittig flaks; ikke bare ble vi plukket ut til å være med på dette eventyret, men vi har hatt drømmevær hele veien, har truffet utrolig mange hyggelige personer, har blitt tatt varmt imot av alle på båten, vi har fått bidra litt til arbeidet om bord, og har ganske enkelt hatt en fantastisk opplevelse!

 Utfordringen fremover blir å videreformidle det jeg har lært, og denne bloggen er som sagt første steg på den veien. Så langt har Eli og jeg blitt intervjuet, så det kommer et oppslag med oss en gang i ikke altfor fjern fremtid, tror jeg. (edit: første sak har allerede dukket opp, den ligger her). Videre planer er litt løse nå før semesterstart, men tankene går i retning et aldri så lite reisebrev på biologisk fagutvalg Bergens hjemmeside, å forsøke å få publisert minst en en populærvitenskapelig artikkel, og arrangere en form for foredrag/temakveld/seminar(er) i samarbeid med ulike organisasjoner ved UiB. Jeg kommer til å oppdatere her etter hvert som det skjer ting, så følg med ;)

 Da gjenstår det vel bare for meg å si tusen, tusen takk til IPY, UNIS (spesielt Elise!), NPI, COPOL og alle ombord på Lance, og ønske dem hjertelig lykke til videre med dette spennende arbeidet.  Takk for meg!

Noen oppdateringer

Da er jeg tilbake etter to uker med eget feltarbeid, og ser at det har dukket opp nok et intervju med Eli og meg, det finner du her. I tillegg har jeg omsider fått lagt ut et lite reisebrev med link til denne bloggen på Biologisk Fagutvalg ved UiB sine sider.